hits

Det gjør vondt å lese

  • 04.12.2017 - 20:03

alle de gamle innleggene jeg skrev

Jeg har hatt denne bloggen lenge, utrolig lenge. Jeg skrev innlegg om alt, fra når jeg hadde bra øyeblikk og når livet mitt var helt på bunn. Jeg har skrevet om det meste i livet mitt. Nettopp fordi det var enklere for meg å ordlegge meg riktig, og bloggen ble som en dagbok. Når jeg ser tilbake på de innleggene får jeg vondt inni meg. Det er greit jeg er mye bedre i dag, og at jeg tåler mer enn jeg gjorde den gangen. Jeg husker fremdeles nøyaktig hvordan jeg følte meg for tre år siden. Da jeg var helt på bunn av livet, hvor jeg ikke så noe lyst i enden av tunnelen. Hvor jeg ikke gjorde noe. Jeg skulka skolen, fordi jeg ikke orket tanken på å stå opp. Jeg var usosial, fordi jeg ikke orket å være med noen andre. Jeg spiste nesten ikke, fordi jeg ikke hadde noe energi til overs. Å dusje var bare å glemme, selv om jeg kom meg i dusjen til slutt.

Jeg brukte tiden min på musikk og tumblr, så på bilder som for all del ikke hjalp. Men der og da hjalp det for meg. Jeg fant det beroligende for meg å skade meg selv. Noe jeg trodde hjalp meg endte opp med å bli min største avhengighet, endte opp med å ødelegge selvtilliten enda mer enn det den var. De arrene har jeg fremdeles med meg, og det er noe jeg alltid kommer til å ha. Jeg føler ikke skammen over de, men samtidig så gjør jeg det. "Hva hvis dette aldri startet? Hva hvis jeg aldri tok det første skrittet mot skading?" det er tanker som har gått gjennom meg mange ganger. 

Det gjør vondt å lese at 17 år gamle Vanja ikke ville fylle 18. At jeg skrev selvmordsbrev og prøvde. At fortiden min har vært vanskelig er ikke noe spørsmål, men jeg skal klare å jobbe med den og ikke mot den. Fortiden min har endret meg, den har formet meg. Hadde du spurt meg når jeg var 17 om jeg noen gang kom til å fylle 20, så hadde svaret vært nei. Men her sitter jeg, som 20 åring. Med en fantastisk kjæreste og de mest fantastiske vennene jeg noen gang har hatt. 


Uten de vennene jeg har nå, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. De har vært der for meg konstant, og jeg håper det aldri slutter. Gode venner er gull verdt.

Skeptisk på dette

  • 04.12.2017 - 11:17

-Fridag-

God morgen, fine lesere!

I natt sovnet jeg rundt 2 tiden, men våknet rundt halv ti. Sånn har det vært en god stund, uansett hvor sent jeg legger meg så våkner jeg rundt den tiden neste dag. Unntak er om jeg skal å åpne på Narvesen, da må jeg opp halv fem. Eller om jeg har vært på fylla, da kan jeg sove hele dagen! Men selv om jeg våkner da, så betyr det ikke at jeg står opp. Jeg ligger og drar meg i senga så lenge som mulig, sånn som nå. Jeg stod opp bare for å hente kameraet og stativet for å kunne ta bilder, haha.

Så nå ligger jeg her, og ser på Netflix. Vurderer om jeg skal gjøre litt shopping siden jeg har et nytt julebord til helga. Og jeg har seriøst ingen klær her hjemme, men så er det om jeg vil bruke mer penger eller ikke. I teorien burde jeg spare, og det finnes jo ingen garanti om at jeg får klærne til lørdag. Men hvis noen av dere vet om en nettside, med billige klær, og som sender det fort så si gjerne ifra! Skal vurdere alt. Må også vurdere om jeg skal stikke ned på Down Town og få kjøpt en selvutløser kontroll til kameraet, for det er slitsomt å løpe frem og tilbake for å ta et bilde. 

Nå skal jeg straks ut av senga og inn i dusjen, tenker jeg. Jeg må bare finne motivasjonen til å stå opp, har også vurdert om jeg skal stikke og trene. Men hvis jeg skal trene vil det da være smart å dusje nå? Jeg håper dere får en fin dag videre!

Dette gjør desember perfekt

  • 03.12.2017 - 19:49

God kveld, alle sammen!

Nå sitter jeg i stua sammen med mamma og ser på The Julekalender og drikker Arendals julebrusen. Det er seriøst den beste(delt førsteplass sammen med den gromsete) brusen, derfor er det så kjipt at man ikke får kjøpt den her i Porsgrunn. Så jeg har fått broren min til å ta med seg brus til meg når han kommer, haha. Ellers så har jeg ikke gjort noe spesielt i dag, var som sagt hos bestemor og spiste middag. Også dro jeg og mamma hjem igjen, og bare slappet av egentlig.

Siden jeg ikke har noen andre planer i kveld, ender jeg vel opp med å se på serie resten av kvelden. Må også fjerne sminka fra i går, for det har jeg ikke orket å gjøre i dag. Visse ting for bare være, altså. 

Jeg og mamma har også bestemt oss for å ha en liten kalender sammen. Vi kjøper en gave til hverandre som vi gir hver søndag, noe som er utrolig koselig. Selv om jeg savner å være 13 år og få pakkekalender. I dagens gave fikk jeg som sagt julebrus og et sett med pusesokker. Alle som kjenner meg vet at jeg elsker det. Det er sånne ting som gjør desember så koselig og perfekt, drikke julebrus, kalender, spise julekaker og bare være med familie og de man er glad i. I fjor hadde jeg ikke noe julestemning, men jeg håper at det ikke er sånn i år. 

Men vi snakkes senere, nå må se ferdig The Julekalender og så fjerne sminka mi!

 

Velykket julebord

  • 03.12.2017 - 13:32

God morgen!

Nå sitter jeg i senga med kjæresten min, og ser på YouTube videoer. Litt reduserte kanskje, men heldigvis er det søndag og null jobbhelg, så vi får slappet ordentlig av. Noe jeg spesielt trenger etter jeg har drukket kvelden føre, haha. Uansett, julebordet ble bra. Jeg storkoste meg, både før og etter. Det hele startet med at jeg hadde noen her hos meg, hvor vi fikset oss og smådrakk litt. Noe som var utrolig koselig og gøy, tok noen bilder også, noe som er obligatorisk mener jeg.


Bodyen min er HERFRA og buksen min er HERFRA. Vet folk har spurt hvor jeg kjøpte de, så legger ved direkte link til akkurat de to tingene. 

Jeg skal innrømme, å bruke selvutløser på kameraet gjør at nesten alle bildene blir uklare. Noen av de som ble tatt i går ble ganske kule selv om de ble uklare. Jeg har prøvd å bli flinkere til å bruke kameraet med å ta bilder, ikke bare fordi jeg tenker på bloggen. Men syns det er utrolig koselig å ha de minnene, minner meg om når jeg var mindre og tok med kamera overalt for å ta bilder. Jeg skal ikke kjede dere mer med tekst, så her kommer et lite bildedryss fra gårsdagen!




Nå senere i dag skal vi ned en tur og spise middag hos bestemor. Standar hvert år, første søndag i advent drar vi ned dit og spiser ribbe. Eller, jeg spiser noe annet for jeg spiser ikke ribbe andre dager enn på julaften. Så jeg skal spise kjøttkaker mens de andre skal kose seg med ribbe. Uansett, vi snakkes senere fine folk♥

Har du vært på julebord i år?

 

jeg har savnet dette litt

  • 30.11.2017 - 12:32

Jeg har savnet å skrive, få ut tankene. Skrive ned alt jeg føler. Det er nå flere måneder siden jeg sist skrev noe her på bloggen, jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg publiserte et innlegg. Men jeg tror det var i februar tidene. Siste tiden har jeg lagd noen YouTube videoer, men finner sjeldent tid til å redigere disse videoene da jeg jobber utrolig mye, og har nettopp hatt eksamen. Jeg sier heller ikke at det å blogge er enklere, det kan være vanskelig å produsere bra innlegg, som folk vil lese. 

I teorien er jeg mye flinkere på å skrive tankene mine enn å snakke om det. Jeg føler selv at det enklere å ordlegge seg når jeg skriver fremfor å snakke. Det er mye jeg har savnet med bloggen, det å skrive, nå ut med noe. Få tilbakemeldinger og lese hva dere liker og ikke. Jeg vil ikke være en person som publiserer halvferdige innlegg flere ganger om dagen, derfor er jeg heldig hvis jeg får lagt ut et innlegg. Tid til å ta bilder har jeg heller ikke, men jeg prøver. 

Kanskje jeg kan klare å skrive noen innlegg, men nå skal jeg slappe av og se litt Netflix før jeg stikker på jobb. 

Jeg lærer aldri

  • 26.04.2017 - 17:10



Dagen i dag startet med et surt fjes som måtte forlate senga, den gode og varme senga. Startet heldigvis senere siden vi hadde tentamen, og den gikk greit og jeg håper på det beste! Jeg er som regel en av de første som går, men det er fordi jeg skriver fort og leser over, er ikke så mye å rette på føler jeg selv. Kan hende læreren min mener noe annet, men det får bare være. Jeg har aldri klart å sitte en hel dag for å skrive en stil, for når jeg først får en ide så skriver jeg det med en gang. Når jeg kom hjem klarte jeg så klart å sovne, noe som skjer hver eneste dag. Jeg lærer aldri av feilen jeg gjør, for jeg får aldri sove på kvelden. Er ikke rart jeg alltid er trøtt.



Nå skal jeg snart en tur ned til byen for å levere mamma nøklene sine, som hun så klart glemte før hun skulle ned på jobb. Så om jeg ikke hadde vært hjemme så vet jeg ikke hva hun hadde gjort, hun må jo få låst der når hun stenger, haha. Etter det skal jeg fortsette å øve til fremføring jeg har i morgen om global oppvarming, det er en fremføring jeg har visst om i flere uker men starter så klart å jobbe med den nå. Dagen før.

Jeg håper dere har hatt en fin dag så langt, og at den fortsetter slik. Også må jeg få takke for all tilbakemeldingen både jeg og mamma har fått etter at reportasjen kom ut, det har betydd utrolig mye for begge to!

xoxo

DBT - hjalp det meg?

  • 26.04.2017 - 12:55


Det er nå over et år siden jeg slutta i DBT, men så kom jeg på at jeg glemte jo helt å oppdatere dere på hvordan det gikk. Så her er det innlegget, et år senere. Bedre sent enn aldri.

Jeg startet som sagt i DBT i 2015, rett etter jeg fylte 18 år. For jeg kunne egentlig ikke komme inn der før jeg ble 18, da dette var voksen DBT. Jeg hadde prøvd forskjellige behandlinger før, både ungdoms DBT og egen behandling med psykologen min. Ingen av de to funket, men jeg valgte å gi voksen DBT en sjanse, kanskje det faktisk hjalp meg med problemene mine. I starten likte jeg ikke å være der, jeg følte meg skremt og redd. Ikke ville jeg snakke høyt i timene vi hadde, og jeg holdt det meste for meg selv. Gjorde aldri leksene vi fikk, som regel fant jeg på noe å si. Det samme gjaldt privat timene med psykolog, der fikk jeg et skjema jeg egentlig skulle fylle ut hver uke. Men det skjermaet var ikke til noe hjelp for meg, for det var det siste jeg tenkte på og jeg mistet det alltid. Den første tiden var det veldig vanskelig for meg, og rett før jeg kom inn i DBT ble jeg innlagt. Jeg gikk i behandling i ca et år, jeg startet i april og sluttet i februar. Og jeg ble så glad i gruppa, vi ble som en liten familie der. Delte masse forskjellig og spilte kort i pausene.

Når jeg ble mer komfortabel med gruppen så turte jeg å snakke mer, og i pausene gikk vi som regel gjennom hele uken min for å finne noe jeg kunne skrive på leksa. Vi lærte mye og jeg tar fremdeles det i bruk, bare uvisst denne gangen. Jeg har permen med alt av info, så har jeg det dårlig kan jeg ta  den frem og lese litt. DBT funket for meg, det hjalp meg, jeg overlevde. Og jeg kunne ikke vært mer glad for at jeg sa ja til å være med, til tross for de første gangene som var vanskelige. Jeg har fremdels litt kontakt med de som jeg var i gruppe med, og jeg håper de har klart seg bra også! Møtte hun ene fra gruppen for en ltien stund siden, og fikk høre at de har lagt ned DBT i Skien. Og det er noe jeg syns er utrolig kjipt, for det kan hjelpe så utrolig mange. Men staten hadde ikke troen på det, noe som gjør meg sur, for det er så mange som burde få dette tilbudet. 



Jeg har snakket nesten åpent om den dårlige tiden av livet mitt, jeg har vært i avisa pga det og i Norsk Ukeblad. Jeg syns det er så viktig at andre skal se at kan ha en mulighet til å bli bedre. Det er ikke enkelt men det er ikke umulig, spesielt når du virkelig vil det. Jeg ville ikke på starten, men så endret ting seg, jeg fikk kjæreste og ville ikke at han skulle føle på det presset med å måtte passe på meg konstant. Og i dag har vi snart vært sammen i to år. Han har sett meg på mitt verste, holdt rundt meg og passet på meg. Latt meg gråte ut følelsene, og få ut sinne mitt. DBT hjalp meg, på så mange måter. Ikke bare for depresjon og selvskading, men også åpenhet. Det er mye enklere for meg å sette ord på følelsene mine nå, og jeg klarer å finne ut av mer ting enn det jeg gjorde for 2 år siden. Før pleide jeg også å skrive brev til psykologen min med hvordan jeg følte meg, det var og er noe jeg er flink på. Det var enklere for meg å skrive det ned enn å forklare det til henne, noe jeg tror hun satt pris på. For da kom hun mer innpå meg og vi fikk faktisk snakka. Jeg kan ikke takke gamle psykologen min nok for at hun nesten tvang meg inn i DBT, jeg vet ikke hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde blitt med der.

xoxo

Bildene som ikke havner på bloggen!

  • 25.04.2017 - 22:31

Jeg har sett så mange andre gjøre det, og jeg elsker å se på de bildene som ikke blir lagt ut her på bloggen. Av de to bildene du ser i et innlegg jeg poster, så ligger det kanskje 10 andre bilder på PC'en min som jeg ikke syns var bra nok. Men hvorfor skal de bare ligge der, hvorfor ikke bare dele de med dere? Så her er et par bilder, som ikke har fått sin plass på bloggen før nå!


Det skal ikke være lett å prøve å ta egne bilder, inne i et lite rom, med dårlig lys.


Jeg er som regel ganske fotogen når jeg tar bildene selv, men så fort noen andre skal ta bilder av meg. Nei, da fryser jeg til og får de mest kleine posisjonene som finnes. 



Jeg er ikke perfekt, og jeg tar mange bilder. Noen ganger har jeg flaks og blir fornøyd etter et par bilder, mens andre ganger blir flere tatt. Dette gjelder spesielt bilder til instagram. Uansett, så håper jeg at dere likte dette innlegget, og gjerne si ifra hvis dere ønsker flere av disse!

Jeg har aldri vært den personen

  • 25.04.2017 - 15:10



God ettermiddag, mine fine lesere. Nå har jeg kommet meg hjem fra skolen, hvor jeg sluttet ganske tidlig til sjokk for meg selv. Jeg er ikke vandt til å slutte halv to på tirsdager, men jeg klager ikke for å si det sånn. For øyeblikket har jeg nettopp skiftet til koseklær, og venter på at min kjære mor skal bli ferdig med middagen. Dette er noe jeg som regel alltid gjør når jeg kommer hjem, skifter ut av de trange buksene og rett inn i pysj eller joggebukse. Som regel forsvinner BH'en ganske fort også. Det eneste problemet med dette er at det blir stress igjen om jeg skal ut med venner senere, for da må jeg skifte, igjen, og se litt bedre ut enn jeg vanligvis gjør. 

Dagen i dag har egentlig gått ganske greit, på skolen jobbet vi bare med temaer til tentanmen i morgen. Har nok litt å lese meg opp på om jeg skal føøle meg klar nok. Vi fikk noen hint i dag som skulle hjelpe oss litt med hva vi kan få i morgen, så jeg håper bare at det går bra og at jeg klarer meg fint. For jeg har egentlig aldri vært den personen som leser veldig til prøver, det er noe jeg kan angre på nå. Hadde jeg lagt inn litt mer innsats hadde jeg kanskje klart å få litt bedre karakterer enn det jeg har i de meste fagene. Men igjen, med tanke på de forrige årene så er jeg stolt over at jeg bestod fagene. Jeg er glad jeg slipper å eventuelt ta opp noen fag, for det er kjipt. 

Fikk også tvunget mamma med ut i vinden for å ta noen bilder, tidligere i dag har det snødd. Det var ikke så gøy å gå til bussen i dag tidlig når det første jeg merket var snø. Det var også kaldt, noe jeg heller ikke er noe glad i. Videre i kveld er planen å ikke ha den blunden min, for da ødelegger jeg bare for meg selv senere. Så ønsk meg lykke til!

Jeg er så takknemlig

  • 25.04.2017 - 09:08

for å ha dette livet

Jeg er takknemlig for familien min, vennene mine, kjæresten min og alle de rundt meg som ikke ga meg opp når jeg slet. Når jeg var på mitt verste, så var det så mange rundt meg som prøvde å hjelpe meg. Selvom det ikke var så veldig enkelt for de da, så var det ikke enkelt for meg heller. Men gud, jeg er så takknemlig for at aldri ga opp. Uten den hjelpen jeg fikk, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. I dag er jeg så mye bedre, jeg har mer bra dager enn dårlig dager. Jeg puster, jeg lever. Jeg føler ikke at jeg bare eksiterer lengre, jeg har et helt liv foran meg. Og til alle dere som ga meg opp, se på meg nå. Jeg er lykkelig.

Endelig er dagen her!

  • 24.04.2017 - 13:52


Foto: Bjørg Hexeberg - http://bjorghexeberg.no/

I august, eller september, fikk jeg en melding på facebook. Fra en dame som hadde lest artikkelen om meg i Varden og ville gjerne lage en reportasje om dette i Norsk Ukeblad. Jeg husker jeg måtte spørre mamma om denne damen var en ekte person, fordi jeg trodde ikke det kunne være sant. Så feil kan man ta! Bjørg, som er den fantastiske personen som har skrevet reportasjen, kom til oss en september dag for å intervjue oss og ta bilder. Det tok hele dagen, og det føltes rart. For jeg har aldri gått så inn i dybden på fortiden min, og jeg fant ut at det var mye jeg ikke husket - som min mor husket. Etter den dagne har jeg bare gått i spenning og ventet på at det skulle komme ut. Både jeg og mamma har sjekket butikkene hver uke for å se om det var den uka, og jeg ble like lei meg hver gang det ikke var det.


Foto: Bjørg Hexeberg


Jeg håper at noen kan få nytte av dette, det handler om personlig erfaringer. Og jeg er superstolt av både meg, mamma og resten av familien min. Jeg har vært kjempenervøs, for jeg er redd for hva tilbakemeldingene blir på denne reportasjen. Hittil har det bare vært positiv og det gjør meg glad, at folk liker min og mammas historie om fortiden min. Bjørg har vært super flink med å skrive det, sånn at man kan leve seg ordentlig inn i det som har skjedd. Det er så utrolig viktig å få frem alt det her, depresjon og alt. Og det som er viktig for min del er å vise andre at alle kan klare å komme seg ut av den vanen de kanskje har. Det krever jævlig mye arbeid, men det er så verdt det til slutt. Og jeg kan ikke si hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk denne muligheten til å nå ut til enda flere om mine tidligere problemer!

Norsk Ukeblad får du kjøpt på alle butikker, og jeg anbefaler alle å kjøpe det denne uken. Bjørg har også en egen blogg hvor hun skriver forskjellige ting, hvis dere vil få en liten innblikk i hvordan hun lever livet sitt. http://bjorghexeberg.no/ er bloggen hennes, så jeg anbefaler alle å ta en titt innom der også. Til slutt, så håper jeg dere liker reportasjen. Om det kan hjelpe en person, eller en familie, så er jeg fornøyd med innsatsen min!

xoxo

The things I want

  • 20.04.2017 - 20:57

I stad måtte jeg faktisk spørre venninna mi om idèer til hva jeg kan skrive om, fordi inni meg står det helt stille. Før jeg la meg i går hadde jeg så mye jeg hadde planlagt å gjøre i dag, men ingenting ble gjort. Dagen ble tilbrakt i senga og i sofaen, sittende og spille på mobilen min sammen med mamma. Uansett, vi snakket om ting jeg kan skrive. Og når hun kom med forskjellige ting så poppet det ting opp i hodet. Så da ble dette innlegget til, om ting jeg ønsker meg. Det finnes utrolig mye jeg ønsker meg, men ikke har mulighet til å skaffe. Dette er jo mest pga penger, som jeg ikke har. Her er uansett en liten liste over ting jeg ønsker meg :-)

Mac - jeg hadde en Mac som jeg kjøpte i 2012, i fjor streika den totalt. Noe som var utrolig kjipt fordi det var baby'en min nesten, jeg prøvde å sende den på reprasjon. Men da jeg fant ut at jeg måtte betale drit mye for at den skulle blitt fiksa, da gadd jeg ikke det og hentet den hjem. Så prøvde kjæresten min å fikse den, det funket ikke. Jeg endte derfor opp med å selge den, kanskje litt billig, men den ble solgt på under en time. Planen er at jeg skal få kjøpt meg en ny en, brukt eller ikke. Fordi jeg likte den bedre enn jeg liker vanlig PC. 

Jeffree Star - ser de overalt, og vil ha. Jeg har vært inne på siden hans flere ganger for å se på de, og bare drømme meg vekk. Det er mye sminke jeg ønsker meg, men problemet er at det er så sinnsykt dyrt! Og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så utrolig dyrt. Nå er ikke jeg den som kjøper masse sminke, rett og slett fordi jeg ikke bruker så mye sminke til vanlig. Hadde jeg hatt motivasjon og penger til det, hadde jeg brukt det mye mer. Jeffree Star sine liquid lipsticks og highlighters står høyt på denne listen!



Bil - det er noe jeg virkelig ønsker meg, men vet at jeg må ha mer i inntekt før jeg kan skaffe det. For bil er dyrt å eie, men sykt digg å kunne kjøre rundt til forskjellige steder enn å måtte vente på bussen. Hva slags bil jeg ønsker meg har jeg ikke bestemt meg for, til nå ønsker jeg meg en bil som funker. En som går fremover uten feil. Som førstegangsbil blir det nok ikke en splitter ny bil, for det er dyrt. Og når jeg først får bil må jeg nok sette opp hvor mye som går til den i måneden. 

Det er sikkert masse mer jeg ønsker meg, men det er ofte at jeg ønsker meg småting inni mellom. Mens disse tre tingene er noe av det som står veldig høyt oppe på lista mi, og ting som jeg virkelig ønsker meg. Det er noe jeg snakker om neste hele tiden, men aldri får skaffet... får bare håpe at jeg får noe av det jeg ønsker meg i løpet av 2017, da hadde jeg blitt glad.

xoxo

En sånn dag

  • 19.04.2017 - 21:21



Dere vet de dagene hvor ingenting stemmer, hvor alt bare er helt forferdelig? De dagene hvor du gruer deg til å stå opp, og bare kle på deg? I dag har vært en sånn dag, jeg klarte heldigvis å komme meg ned til byen etter en stund. Og fikk kjøpt meg litt ting for å lette stemninga inni meg. Ellers har jeg egentlig bare sovet og spilt hele dagen, i senga. Ikke har jeg orket å ta bilder til bloggen, derfor blir det et gammelt bilde. Jeg har ikke hatt motivasjon til noe særlig egentlig, det er også en av grunnene til at innlegget kommer først nå. 

På en annen side må jeg bare si takk for respons på forrige innlegg, både de som har kommentert og likt det. Det betyr utrolig mye for meg å bare vite det, at dere leser det. For det er sånn jeg kan sitte og brenne med inni meg, og da er det så godt å få ting ut. Det er derfor jeg liker å ha denne bloggen, jeg er kanskje av og på med innlegg. Men når det er noe jeg trenger å få ut så får jeg det ut, og kan goså være flere kjenner seg igjen i det jeg skriver. Man når ut til noen på en annen måte enn hvis man skriver et innlegg om middagen, føler jeg da. Correct me if I'm wrong nå, men det er sånt jeg tenker da. Resten av kvelden skal gå til å spille bingo pop på face, for jeg har blitt helt avhengig av det spillet. Så vi snakkes i morgen!

xoxo

Hvorfor skal alt sammenlignes?

  • 19.04.2017 - 00:07

Nå i ferien så jeg 13 reasons why, og dette er en sterk serie. Jeg ble rørt, jeg ble litt smått trigga. Men det er ikke det som er poenget. Nå for tiden ser jeg mange skriver om denne serien, som da skriver at folk må tenke på de som har det verre. De som sulter i andre land, for det er tydeligvis mye mer viktig. Jeg sier ikke at dette ikke er viktig, men å fremme psykiske lidelser er fremdeles veldig viktig. Det er ikke noe man trenger å sammenligne, for det er to helt forskjellige ting. Sult og fattigdom er noe som skjer mange steder, ja, men det gjelder også psykiske lidelser. "Hun tok seg jo nær av alt." Ja, fordi hun var deprimert, det handler litt om å lese mellom linjene. 

Jeg føler at alt og alle skal sammenlignes, om det ikke er kropp så er det noe annet. Det er en konkurranse om å være bedre enn andre. Det samme føler jeg gjelder dette også, en konkurranse om å være mest syk. Det er faen ikke noe konkurranse, man trenger ikke sammenligne to helt forskjellige ting. Jeg har skrevet så mye om psykiske lidelser/sykdommer før, og det er fordi det er noe som fremdeles er viktig å fremme. For meg virker det fremdeles ganske tabu å snakke om det offentlig, og derfor er jeg glad for de mulighetene jeg har fått til å fremme det. Jeg har vært i avisa for å snakke om det, og jeg kommer i Norsk Ukeblad neste uke. Jeg vil vise folk at man kan bli bedre, man kan komme seg ut av den onde sirkelen. Man må være villig til å gi jernet, Det skjer ikke over natten, ingenting skjer over natten. Vi må slutte å snakke negativt om de som sliter, vi må slutte å sammenligne alt som finnes. Sult og fattigdom i andre er helt annerledes enn de som sliter psykisk. Etter å ha lest alle de som har skrevet dette, så blir jeg rett og slett oppgitt. Oppgitt over folk, som ikke klarer å se ting fra et åpent perspektiv. 



Hvis jeg kan få en person i bedre humør på en dårlig dag, så er jeg fornøyd. Målet burde være å hjelpe de som trenger det, ikke dytte de enda lengre ned. Kanskje man til slutt har pusha noen såpass mye at de ikke orker mer, tenk litt over det.

 

TUSEN TAKK

  • 01.03.2017 - 17:39

I går skjedde det som jeg har lengtet etter lenge, og jeg kan ikke være mer glad enn det jeg er nå. Til tross for halsbetennelse, streptokokker og hull i tromhinna så klarte jeg det. JEG HAR ENDELIG FÅTT LAPPEN FOR FAEN!



Endelig kan jeg hive vekk L'en, og endelig kan jeg kjøre uten mamma. Jeg er så stolt av meg selv, og hadde selv aldri trodd dette kom til å skje så fort. Jeg trodde jeg måtte vente lenge, flere år før jeg fikk penger til det. Jeg må takke den fantastiske kjørelæreren min, som har overlevd med meg i nå et halvt år. Den nye traffikkskolen har vært det beste som har skjedd. Så mye bedre enn forrige stedet hvor jeg tok to kjøretimer, men ikke kunne fortsette pga penger. Jeg anbefaler virkelig alle som bor i Telemarksområde å ta konktakt med den nye, og høre hva de kan tilby. For det er så verdt det, pluss at de er litt billigere enn andre skoler, noe som gjør at man sparer penger.

Igjen, tusen takk Espen. For at du har vært en helt amazing lærer og lært meg å kjøre. Jeg kommer til å savne kjøretimene våre, men det er så deilig å endelig være ferdig!

vanjakathrine

Velkommen



En jente på 20 år som bor i Porsgrunn. På bloggen finner dere mitt liv og mine tanker:-) Kontakt; vanjanilsen@hotmail.com Sponsor/samarbeid; vanjasponsor@hotmail.com

Blogg.no reklame

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign